Må gaver til barna være nye? Eller kan man kjøpe brukt? Og hvor mye bør gavene koste? Noen hundrelapper? Tusenlapper?
Og er det ikke sånn at det er vi foreldre som setter standarden for hvor mye en gave bør koste, hvor stor den bør være, hvilket merke og så videre? Bryr små barn seg egentlig om sånt? Eller er de opptatt av å få noe de virkelig ønsker seg og kan ha mye moro med?
Treåringen min ble fire år i går. Av oss foreldre, fikk hun en gave som nesten ikke har kostet oss noen ting. Likevel påstår hun selv det er den beste gaven hun noen gang har fått.
Fireåringen elsker å leke butikk.
«Kom og kjøp, men ikke løp!» gjaller det rundt i huset hver morgen og hver ettermiddag. Hun stabler lekene sine opp på stuebordet, roper ut budskapet sitt, og håper noen skal komme og kjøpe.
De siste månedene har jeg spart på emballasjen fra maten vår. Tomme melkekartonger, ketsjupflasker, Skyr-beger, eggekartonger, makaroni-esker. All emballasje som ikke kan knuses, og som har lokk, eller som kan limes pent sammen etter den er åpnet.
Kvelden før bursdagen, lagde mannen og jeg en flott butikk i barnas lekehjørne. Vi stablet varene i noen tomme eplekasser, og ryddet ut de nederste hyllene i romdeleren.
Vi fikk tak i en billig butikkasse med kassaapparat og handlevogn på en bruktgruppe på Facebook. Men det er absolutt ikke nødvendig. Har man en benk, et lite bord eller noen esker, funker det like fint. Går man over med litt maling, blir det helt perfekt.
Så tømte vi lommebøkene våre for småpenger og printet ut noen sedler som vi la i kassaapparatet.
Og vips har du en råstilig butikk!
Lillesøster elsker den. Og jeg har ikke sett noen sure miner for at hun fikk en billig og brukt gave.
Les også: Selvfølgelig kan barna få brukte gaver!
Hvor mye penger bruker du på bursdagsgaver til barna?
PS: For flere oppdateringer om barn på budsjett, følg oss gjerne på Facebook og på Instagram - casa_kaos