Jeg synker ned mellom siden på den store dobbeltsengen og veggen. Jeg faller sammen som en filledukke mens jeg hulker. Hulker som en liten unge.
«Jeg orker ikke mer», snufser jeg og drar håndbaken over overleppa. Den blir våt av snørr og tårer. Jeg tørker av hånda på låret. Den grå joggebuksa er allerede full av gulp og melk. Ingen ser forskjell om det kommer litt snørr og tårer i tillegg.
«Jeg orker ikke mer», hulker jeg igjen og slipper hendene slapt ned i fanget med håndbaken opp. «Vær så snill. Jeg orker ikke mer».
Ute i stua vræler babyen. Han har våknet etter tjue minutters søvn. Vi skulle egentlig vært på babysvømming i dag. Men jeg har ikke krefter til å komme meg ut døra en gang. Den spisse stemmen hans slår inn i veggen, kastes gjennom gangen og inn på soverommet der jeg ligger som en bylt på gulvet. Gråten treffer meg som små spyd i trommehinnen, før den baner seg vei inn i hodet mitt og eksploderer.
Jeg holder for ørene med hendene, men lyden presser seg forbi. Jeg sparker igjen soveromdøra med foten og fisker opp mobilen min fra lomma. Jeg slår nummeret til Sjur med skjelvende fingre. «Jeg orker ikke mer», hvisker jeg inn i røret da han svarer.
«Hallo!» roper Sjur. «Jeg kan ikke høre deg». Vinden uler i røret. Han er på golfbanen.
Jeg orker ikke kjefte på ham, slik jeg pleier å gjøre. Jeg orker ikke spørre hvorfor han er på golfbanen og ikke på jobb. Vet han ikke at jeg sitter her hjemme med en baby som ikke vil sove? En baby som aldri sover, som bare gråter. En monsterkolikkbaby på snart fire måneder. Og så drar han på golfbanen midt i arbeidstiden, i stedet for å komme hjem til oss? Men jeg orker ikke kjefte.
«Jeg orker ikke mer», sier jeg bare. «Jeg klarer ikke mer. Du må komme hjem».
En halv time senere står Sjur i gangen. Jeg ligger fortsatt på gulvet mellom senga og veggen. Babyen gråter fremdeles fra vogga si i stua. Fra den dagen tar Sjur ut full pappaperm.
Sliten, nybakt mamma.
Hvordan det er å komme hjem fra sykehuset og skulle starte en hverdag med en kolikkbaby, er det bare kolikkforeldre selv som kan sette seg inn i.
Å prøve å trøste en helt utrøstelig baby som gråter mer eller mindre døgnet rundt, som kun sover i korte perioder av gangen, kan drive en hver rolig og kontrollert forelder til vanvidd.
Å ta vare på en baby som griner på maks volum så fort du setter deg ned i sofaen, hvilket betyr at du må gå, gå og gå rundt i huset med babyen i armene og bysse, lulle og synge 20 timer i døgnet, gjør begrepet "litt slitsomt" til en vits.
Selv prøvde jeg alt for å få babyen til å slutte og gråte! Kiropraktor, fysioterapi, jeg kjøpte cd-er med beroligende sanger, jeg fikk hjelp av en ammehjelper, jeg spiste kolikktilpasset mat som skulle gi kolikkvenlig melk. Men ingen ting hjalp.
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger vi plasserte den lille gutten i bilsetet bak i bilen og kjørte rundt i Stavangers gater midt på natta, for å få han til å slutte å gråte. Det funket. Han roet seg som regel i bilen, men bare til vi stoppet. Jeg hadde mareritt om natta om røde trafikklys.
Ja, man blir gal! Og hvis man i tillegg mottar hevede øyebryn og hoderisting fra andre foreldre som ikke skjønner hvordan du kan klage så fælt, for det er da ikke sååå slitsomt å ha en nyfødt baby i hus, ja, da får man egentlig mest lyst til å bare sette seg ned og grine. Eventuelt slå noen!
Så hvordan i alle dager skal man komme seg gjennom disse ukene eller månedene, uten å miste vettet fullstendig?
Vel, jeg har egentlig ikke noen fasit.
Men her er noen førstehjelptips som hjalp meg å overleve med en kolikkbaby:
La rotet flyte
Konsentrer deg om babyen og deg selv. Og kun om det! Legg alt annet til side.
Det spiller ingen rolle om huset gror igjen av rot, støv og hybelkaniner. Ikke tenk på alt du burde og skulle. Ikke bry deg om hva andre folk måtte mene og tro. (Ja, jeg vet det er lettere sagt enn gjort) En kolikkbaby krever så mye av deg, at all fritid bør brukes til å sove og hvile, ikke til å rydde og vaske.
Andre folk vil ikke forstå
Folk som ikke har vært borti kolikkbabyer selv, har ingen forutsetninger til å kunne forstå hvordan du har det.
Ikke bruk masse tid og energi på å prøve å forklare til folk som ikke er interessert i å forstå. Ikke bruk masse tid på å forsvare valgene du tar. Bare du vet hvordan du har det, og hva som er riktig for din familie.
Få avlastning
Glem alle artikler du har lest der eksperter uttaler seg om tilknytning og at babyer ikke bør separeres fra foreldrene før de er så og så gamle. Få avlastning! Spør familie og venner eller betal en trillepike for å trille tur med babyen.
Du blir en mye bedre forelder av å få litt fri. Og det kommer babyen din til gode!
Du gjør ikke noe galt
Det er ikke din feil at babyen har kolikk. Husk det! Det er ikke noe du gjør galt.
Morsmelkerstatning er også helt ok
Det er ingen skam å gå over til morsmelkerstatning. Ikke slit deg ut på ammingen hvis du ikke får det til.
Romantikken kan vente
Å få en baby i hus er unntakstilstand. Å få en kolikkbaby i hus, er rødt flagg!
Gi blaffen i alle teite artikler som forteller deg hvor viktig det er å ta vare på romantikken selv om dere har blitt foreldre. Dropp romantiske middager, sex og lange, dype samtaler hvis dere føler for det. Gi hverandre litt slækk. Tillat dere å være slitne, og bli enige om at dere skal ta opp igjen romantikken om noen måneder.
Søk hjelp
Blir det for tøft: Søk hjelp på helsestasjonen eller hos fastlegen din. Mellom 10 og 15 prosent av alle nybakte mødre har depressive symptomer. Førstegangsfødende har tre ganger så stor risiko for å utvikle barseldepresjon sammenlignet med fleregangsfødende. Med andre ord, det er verken unormalt eller noe å skamme seg over.
Det går over
Ja, det gjør faktisk det. Jeg vet det er helt umulig å tenke seg, og en veldig liten trøst når man står midt oppe i det. Men det er sant! En dag vil kolikken gi seg, og du vil få en "normalt" krevende baby. En sånn baby som de andre i barselgruppa har, som de synes er sååååå slitsomt.
Fordelen med å ha hatt en kolikkbaby, er at det skal veldig mye til for å vippe deg av pinnen senere.
Les også: Kjære nybakte mamma
Les også: Hva er en god mor?
Les også: Dønn kjedelige babyer
Flere her som har hatt kolikkbaby? Har du noen oppmuntrende råd til nybakte foreldre som sitter der med kolikkbabyen i fanget akkurat nå?
PS: For flere oppdateringer om den ikke alltid like lykkelige babytiden, følg meg gjerne på Facebook eller på Instagram - casa_kaos