Da Lillemann fylte tre år, feiret vi på en restaurant med fri bar til alle foreldrene.
Det er nemlig sånn man gjør det i Spania. Vi bodde der i to år, og ble både invitert i og arrangerte en hel del barnebursdager i løpet av de årene.
I Spania er det ingen som har barnebursdager hjemme. Man leier som regel en restaurant eller et lekeland. Mange av de store restaurantene har egne barneavdelinger med små lekeland som man kan leie.
Når man blir invitert i barnebursdag, leverer man ikke bare fra seg ungen og drar hjem, slik vi gjør her i Norge. Er barnet invitert i bursdag, er foreldrene også invitert. Som regel kommer begge foreldrene.
Barna har ett bord der det serveres barnemat. Foreldrene setter seg ved et annet bord der man serverer voksenmat. Gjerne tapas.
På barnebordet serveres det brus. På voksenbordet serveres det både alkohol og brus.
I løpet av de to timene bursdagen varer, er det fri bar. Kelneren sirkulerer jevnlig området, og de voksne kan bare huke tak i vedkommende og bestille seg en en øl eller et glass vin. Eller en brus.
Sluttregningen tar bursdagsbarnets foreldre.
Det er likevel ingen som drikker seg fulle. De fleste tar et glass eller to, og lar det være med det.
Sånn er det i Spania.
Spansk barnebursdag. Med alkohol.
Her i Norge debatterer vi om det er greit at foreldre tar ett glass vin eller én øl under julemiddagen. I debatten som har gått den siste uken, argumenterer mange med at barn tar skade av at foreldrene drikker ett glass, og at alkohol og barn ikke hører sammen i det hele tatt.
Hvis dette stemmer, betyr det altså at de aller fleste spanske barn er alvorlig traumatisert av foreldrenes alkoholvaner. Det var ikke mitt inntrykk.
Jeg synes debatten er helt på villspor.
Det er ikke synd på de barna som har foreldre som tar ett glass. Ei heller to. Det er synd på de barna som har foreldre som drikker seg full og som ødelegger julestemningen med sitt ukontrollerte alkoholinntak.
Mammahjertet mitt gråter for disse barna. Ingen barn skal trenge å være redd og utrygg på julaften, eller resten av året for den saks skyld, fordi foreldrene drikker for mye. Og det er her vi bør sette inn støtet. Det er disse barna som trenger hjelp.
Bildet er brukt med tillatelse fra alkovettorganisasjonen AV OG TIL
Mange argumenterer med at barna merker at du har drukket etter bare ett glass. At foreldrene lukter alkohol og blir litt annerledes. Man slapper litt mer av, smiler kanskje litt bredere og ler litt høyere. Jeg tror ikke barna tar skade av det.
Ingen er helt jevn i humøret hele tiden. Heldigvis! For det hadde vært skummelt og helt sikkert mer traumatiserende for barna. Små justeringer i humøret trenger ikke gjøre barna utrygge. Personlig snakker jeg litt høyere når jeg er stresset og litt langsommere når jeg er trøtt og sliten. Lunta er kortere når jeg har sovet lite. Og jeg ler høyt og lenge når jeg har det veldig gøy.
Det er når oppførselen blir ukontrollert og uforutsigbar, at det blir et problem.
Mine foreldre drakk både vin og akevitt til julemiddagen. Men det ble ikke noe fyll ut av det. Kanskje endret de litt adferd. Kanskje lo de litt høyere. Jeg vet ikke. Jeg kan i hvert fall ikke huske at jeg reagerte på det.
Mammaen min tok seg også gjerne en øl på lørdagskvelden. Da lagde vi noe god mat, rigget vi oss til foran tv-en og så på Lørdan på NRK. Og så drakk mamma en øl.
Visst luktet det øl av ånden hennes etterpå. Akkurat som det luktet brus når hun hadde tatt et glass Pepsi Max. Og sjokolade når hun hadde spist Nonstop.
Jeg forbant aldri alkohollukten med noe negativt.
Men noen gjør det. Og når jeg leser hvordan Fru Jacobsen opplevde jula som barn, skjønner jeg godt at hun selv velger å være avholds i julen.
Hun skriver:
«Det som begynte som noe hyggelig endte alltid med at noen kranglet, ble ufine og overstadig fulle. Det ble ekle bemerkninger, og ting som ikke hadde kommet opp som tema på en hyggelig julefeiring ble plutselig luftet mens man åpnet gavene og et rent helvete var i gang. Jeg har mange ganger vært redd, og engstelig på julaften.»
Les hele innlegget hennes her.
Sånn skal ingen barn ha det!
Det er klart man skyr alkohol som pesten når man har slike erfaringer i bagasjen. Barn som forbinder foreldrenes alkoholvaner med noe negativt, vil helt sikkert bli både utrygge og redde bare de kjenner lukten av alkohol. Dette tar de med seg inn i voksenlivet. Og når de selv får barn, ønsker de å skåne egne barn for den påkjenningen de selv forbinder med alkohol. Det synes jeg er fint.
Jeg, som ikke har noen negative erfaringer med mine egne foreldres alkoholbruk, har et annet syn på hvor skadet barna mine blir av at jeg tar et glass vin til julemiddagen.
Akkurat som barn som blir tvunget til å spise brokkoli, forbinder brokkoli med noe negativt. Og barn som har brent seg på en varm kjele, blir redd og engstelig når kjelen kommer på middagsbordet. Men det betyr ikke at alle andre barn blir redd når de ser brokkoli eller en glovarm kjele.
Jeg mener det må være rom for å kose seg med alkohol til julemiddagen. Det er ikke alkoholen i seg selv som er problemet. Det er mengden.
De som drikker for mye sammen med barna sine, slik at barna blir utrygge, burde skamme seg.
Jeg skammer meg ikke over mitt ene rødvinsglass.
PS: Følg meg gjerne på Facebook eller på Instagram - casa_kaos