De dukker opp like sikkert og like ofte som Flått-overskriftene. Disse artiklene der ekspertene forteller oss hva vi må si og hva vi må gjøre for å få lykkelige og harmoniske barn. Og at hvis vi gjør sånn og ikke slik, så ødelegger vi barna våre.
Hæ? Ødelegger du meg, mamma?
I går hadde VG en dobbeltside med overskriften: Dette må du ikke si til barna
Her får vi en grundig og punktvis liste over ting vi ikke må finne på å si til barna våre, nøyaktig hvilke ord vi skal bruke, og ikke bruke når vi snakker til barna, hvilken setningsoppbygging som er greit, og hvilken som gir barna dårlig selvtillit. Samt hvilke temaer vi bør holde oss unna. Som at fedre ikke bør snakke med tenåringsdøtrene sine om kropp.
Vår generasjon foreldre blir bombardert med ekspertråd helt ned på detaljnivå. Og rådene blir presentert med skremselsoverskrifter. Det selger.
Og det gir livredde foreldre. Vi har endt opp med en generasjon pedagogisk korrekte foreldre som er livredd for å ødelegge barna sine.
Aviser og magasiner gir oss inntrykk av at barna våre er noen skjøre, sarte porselensfigurer vi må ta på med silkehansker.
Siden ingen av oss klarer å leve opp til alle disse ekspertenes formaninger om hvordan man skal oppdra perfekte og lykkelige barn, ender vi opp med å gå rundt med evig dårlig samvittighet.
Dårlig samvittighet fordi vi føler oss som verdens verste foreldre som ikke klarer eller orker å snakke pedagogisk korrekt til barna våre hele tiden, lese for dem så mye som man burde, gi dem sunn og næringsrik mat til hvert eneste måltid, eller leke riktig og nok med dem.
Vi klandrer oss selv når barna ikke oppfører seg slik vi ønsker, og når rådene fra ekspertene ikke virker. Vi tar på oss all skyld.
Dårlig, skyldtynget mamma
Man skal være konsekvent, samtidig som det er viktig å la barna få valg. Det er viktig å snakke til barnas følelser og forstå dem. Man skal sette seg ned på barnets høyde, svare med bekreftelse først, og så fortelle dem hvorfor de ikke får det som de vil. Men vi må for all del ikke ha en for ettergivende barneoppdragelse. Da skaper vi små prinser og prinsesser uten respekt for foreldrene.
Det er den voksnes jobb å stå imot der det trengs. Det er også den voksnes jobb å la barna få viljen sin når det er best. Ha klare og tydelige regler, men ikke for mange. Prøv å unngå å bli sint, men husk også at barna har godt av å se foreldrene sint av og til. Det handler om å anerkjenne barnets initiativ og samtidig sette rammer der barnet selv ikke forstår konsekvensene av egne valg. Men når er det da? Når skal man være konsekvent, og når kan man være fleksibel?
Og husk at barnet plukker opp dine følelser. Hvis du er negativ og lei, blir barnet det også.
Nei, men for pokker da! Det er nemlig så veldig lett å være positiv når man står der i yttergangen med to barn som ligger i to hauger på gulvet og drar av seg vinterdressene sine for fjerde gang på ti minutter.
Samsoving eller ikke? Nattamming eller flaske? Ferbermetoden, eller sitte inne hos barna til de sovner? Og hvor mange timer skal barna sove? Og det store spørsmålet: Hva er unormalt?
Jo mer informasjon vi får, jo flere spørsmål stiller vi og jo mer forvirret og utrygge blir vi.
Jeg er også intervjuet i den samme saken i VG. Der sier jeg at foreldrerollen i stor grad handler om å prøve og feile, og at av og til trår man skeivt. Vi må slutte å undervurdere barna våre. Barn er veldig robuste, og tåler som regel mer enn vi tror. Man ødelegger ikke barna sine med et sinneutbrudd i ny og ne. Ei heller med å bruke feil ord av og til. Eller ved å glemme dem igjen i bilen eller i butikken.
Så lenge det ikke skjer systematisk, og de daglige rammene er trygge og gode, har vi ganske mye å gå på.
Ekspertene glemmer at alle barn er forskjellig. At barna er små mennesker, små individer av kjøtt og blod. Og vi foreldre glemmer helt å se barna våre. For vi er altfor opptatt med å lese om dem på Klikk.no og på VG.
Hva skjedde egentlig med sunn fornuft?
Hva mener du? Trenger vi å bli fortalt i detalj hvordan vi skal oppføre oss rundt barna våre? Eller kan det tvert i mot føre til mer usikkerhet?
PS: For flere oppdateringer om vår upedagogiske oppdragelse, følg oss gjerne på Facebook og på Instagram ? casa_kaos