Alle er lykkelig på Facebook.
Facebook bugner over av bilder og oppdateringer om lykkelige foreldre med lykkelige barn. Søte, pene og blide barn. Foreldre som smiler mykt med hvite, nyblekede tenner og hodet på skakke. På Facebook har alle det rent, pent og ryddig hjemme.
Lykke på facebook
Vi lever i et perfeksjons- og prestasjonssamfunn.
Å være en god forelder i dag, handler mye om å beherske det du kan dokumentere i sosiale medier. Som å ha flotte hjem med kule tapeter i stua, stripete kahlervaser, marokkanske fliser på kjøkkenet og kjøkkenutstyr fra Nicolas Vahé.
Det handler om å ha en flott kropp og flat mage kun få uker etter fødselen. Mammamage er ut. Mammamage er et tegn på latskap og dårlig viljestyrke. Mammamage er et tegn på en dårlig mamma!
Vi dokumenteter vennemiddager og reiser til spennende destinasjoner. Vi dokumenterer interessene våre, at vi har skrevet ned handicappet i golf, gått på salsakurs, lært oss om vin og gått på kokkekurs og lært at gourmetmat ikke tar lenger tid å lage enn hverdagsmat og at hver dag er en fest.
Vi er alle lykkelig på Facebook.
Lykkelig på Facebook i skibakken
Det er lett å føle seg mislykket når man blir bombardert med bilder av vakre, vellykkede foreldre og rene, ryddige og nyoppussede hjem på nyhetsfeeden daglig.
Man kan si så mye man vil at det er hver enkelt persons ansvar ikke å la seg påvirke av det andre legger ut. Men nå har det seg sånn at vi mennesker blir påvirket av hverandre. Enten vi vil det eller ei. Det er vanskelig å slå av den knappen og bare leve sitt eget liv, uten påvirkning utenfra. Vi blir påvirket av venner, familie, filmer, reklame, magasiner, nyheter, blogger, Facebook, barna våre, foreldrene våre, sjefen, været, årstiden, stedet vi bor, farger, forventninger og krav. Sånn er det bare.
Og selvfølgelig blir vi påvirket av å lese om, og se bilder av andres lykke. Og det er fint å bli påvirket i positiv retning. Så klart. Men når vi bare ser positivitet, udelt lykke, harmoniske barn, spreke, glade foreldre, nyoppussede stuer og grovbakst, er det lett å føle seg unormal når man selv opplever at man ikke strekker til.
Det ligger i den menneskelige natur å ønske å vise seg fra sin beste side. De fleste av oss tar en ekstra titt i speilet før vi går ut på morgenen. Vi liker å se bra ut. Vi liker å føle oss vel.
Trøtt morratryne.
De færreste av oss er nære venner med alle på vennelista vår på Facebook. Da er det heller ikke naturlig å dele personlige problemer og nedturer. Man skal være litt forsiktig med det. Man kan fort bli stemplet som negativ og klagete.
Jeg mener grensen for hva som er normalt er blitt veldig høy, og at det er på tide å dra normalen ned igjen. Ikke ved å klage på alle som legger ut perfekte bilder av hverdagsidyll, men ved å bombarderer tilbake med bilder av hverdagskaos.
Skittentøydunken min. Akkurat nå!
Kjøkkenbenken min en sen lørdag kveld.
Stua mi, når vi har fått pakke i posten.
I morgen klokka 9.40 skal jeg på God morgen Norge sammen med psykolog Eva Tryti. Vi skal snakke om perfeksjon i sosiale medier.
Vil du være med og senke lista for hva som er normalt? Del ditt rotebilde på Instagram med #mittrot
Jeg gleder meg til å se rotet ditt!
På God morgen Norges Facebook-side, kan du forresten se en video fra vårt rotete hjem.
Hva mener du? Er det for mye perfeksjon i sosiale medier?
PS: For flere rotete oppdateringer, følg oss gjerne på Facebook og på Instagram - casa_kaos