«Hvilken kake vil du ha til bursdagen din i år da, Lillemaaaaa...a...a...a...»
Jeg rakk ikke avbryte setningen før det var for sent. Jeg stod på kjøkkenet og limte sammen en bursdagskrone. Lillemann satt på kjøkkenbenken ved siden av meg og dinglet med beina.
Åh nei. Hva er det jeg har begitt meg ut på? Igjen?
Det var to dager til femårsdagen, og vi småpratet om hva han ønsket seg, hvem av guttene fra barnehagen han trodde skulle komme først i selskapet på søndag og hva han ville ha til middag på den store dagen.
Jeg husker så altfor godt i fjor. Jeg stilte akkurat det samme spørsmålet, og Lillemann bestilte en Hulken-kake.
Han hadde nok sett for seg noe sånt:
Han fikk denne:
Men gutten var storfornøyd han. Han strålte da han så kaka og var rett og slett skikkelig stolt over mammaen sin som var så flink til å bake Hulken-kake.
Les hele innlegget her: Hulken-kake
«Lynet Mc Queen-kake», sa den lille gutten på kjøkkenbenken.
«Lynet Mc Queen-kake med sladding og flammer».
Jeg klasket den ene hånda på pannen min og bøyde meg over kjøkkenbenken.
«Åh, kjære lille venn», sa jeg og ristet på hodet.
«Det vet jeg ikke om jeg får til, altså. Du vet, mammaen din er ikke så veldig flink til å bake. Og Lynet Mc Queen er skikkelig vanskelig".
«Det klarer du helt sikkert, mamma», sa Lillemann og hoppet ned fra benken.
«Men husk sladding og flammer».
Oh, kjære vene. Hjelp!
På formiddagen før guttene fra barnehagen skulle komme, skrider jeg til verket.
Jeg klipper opp kakerøre-posen og heller den i en bolle. Blander inn vann og olje og heller røra i en langpanne. So far so good.
Easy peasy
Etter 30 minutter er kaka ferdig. Og etter den har fått avkjølt seg en stund, begynner jeg pyntingen.
Lynet Mc Queen med sladding og flammer, tenker jeg og finner frem kokkos-strø, grønn kakepynt og en pose seigmenn.
Kaka ble egentlig ikke så verst, hvis jeg skal si det selv.
Hvis du ser bort fra de druknede seigmennene da. Men hei, det er da alltid mye gjørme på sånne bilrace... Er det ikke det da?
Du ser flammene? Sant? Og ser du nøye etter, kan du se at Lynet sladder også.
For ordens skyld, bilene er ikke spiselige. De kjøpte jeg på lekebutikken.
Og Lillemann? Han var storfornøyd, han. Igjen. Og så stolt av mammaen sin som hadde bakt verdens kuleste kake.
Ja, ja. Alle skal få! (Sa en stolt mamma)
PS: For flere oppdateringer om min manglende bakeevne, følg meg gjerne på Facebook eller på Instagram - casa_kaos